Nyheter

22 11/2017

Solcelleanlegg i bobil – Alt du trenger å vite.

Hva inneholder et solcelleanlegg?

Det som alltid er nødvendig i et solcelleanlegg er følgende:

  • Solcellepanel
  • Laderegulator
  • Batteri
  • Kabling mellom disse panel, regulator og batteri
  • Festeanordning

Solcellepanel

Selve solcellepanelet er det som genererer strøm og effekten oppgis i Watt (W). Desto større panelet er jo mer effekt vil det ha. Det finnes noen paneler som er mer effektive og noen mindre effektive. Vi anbefaler mono-krystall solcellepaneler da disse er mer effektive enn poly-krystall. Når en har begrenset med plass på taket av bobilen vil en gjerne få størst mulig utnyttelse av den. Har en dårlig plass på taket er kan en koble flere mindre paneler sammen for samme effekt. De mest populære solcellene er på 160 til 200 Watt.

Grunnen til dette er at vi flere apparater nå enn før. 160 til 200 watt solceller er passende for følgende apparater:

  • Belysning,
  • Radio,
  • TV,
  • Lading av Mobiltelefon
  • Lite/middelstort kjøleskap/-boks.

Solceller har falt mye i pris de siste årene og det nå blitt mer vanlig med store solcelleanlegg på bobil på 400 Watt!

 

Laderegulator

Ofte kalt «hjernen» i solcelleanlegget. Den passer på at batterier lades effektivt og riktig. Den har ofte en skjerm som viser hvor mye lading man får, samt omtrentlig batterikapasitet. Laderegulatoren inneholder også mange sikkerhetsmekanismer som beskytter deg mot brann, skade eller ødelagte batterier.

En regulator av høy kvalitet bør ha følgende beskyttelser:

  • Underspenningsvern
  • Overspenningsvern
  • Omvendt polaritet på solceller (feilkobling av pluss/minus)
  • Omvendt polaritet på batteri (feilkobling av pluss/minus),
  • Kortslutningsvern
  • Innebygd sikring som forhindrer brann

Videre skal regulatoren være en intelligent lader som automatisk går over til vedlikeholdslading når batteriet er fulladet.

En regulators størrelse måles i Ampere (A). En ampere holder til omtrent 14 Watt. Dette betyr at en 10A regulator tåler opptil 140 Watt. En 20A regulator kan ha 280 watt solceller tilkoblet. Det er derfor viktig å velge en større regulator til å begynne med dersom du planlegger å utvide med mer solceller senere.

Det finnes i hovedsak to forskjellige laderegulatorer – MPPT og PWM. Det er førstnevnte som er den beste regulatoren, men koster da også mer. Forskjellen er at MPPT laderegulatorer er mer effektive og klarer å få 20-30% mer strøm ut av panelene. Til bobiler anbefaler vi nesten alltid MPPT fordi en vil få mest mulig ut av den begrensede plassen en har på taket. På hytter har man en stor vegg og kan alltid bare legge til flere paneler. Unntaket kan kanskje være de minste pakkene der 20-30% ikke utgjør så stor forskjell.

En regulator bør ha mulighet for å velge batteritype. I utgangspunktet finnes det 3 type batterier:

-Flytende/Våtcelle
-AGM
-Gel

Disse batteritypene har forskjellige karakteristikker som gjør at de bør lades på annerledes fra hverandre. Det finnes også en siste batteritype – Litium. Dette er en helt annen teknologi og er et kapittel for seg selv. De fleste moderne regulatorer har også mulighet for lading av litium-batterier

 

Kabling

Det er i hovedsak to kabelsett i et solcelleanlegg – Et fra panel til regulator og et fra regulator til batteri. Vi starter med førstnevnte

Kabelsett fra solcellepanel til regulator skal være en robust og motstandsdyktig kabel. Den vil ligge utendørs på taket og må derfor være UV-bestandig. Kabelen må gjennom skroget og det er da viktig å planlegg takgjennomføringen nøye. Mange plasserer den under selve panelet slik at det utsettes for mindre vær, andre trekker kabelen gjennom ventilasjonen. Pass godt på at det blir tett for å unngå vanninntrenging! Kabelen kan vanligvis forlenges opp til 10 meter uten problemer. Spør om du er usikker på kabellengde.

Kabelsett fra regulator til batteri. Denne kabelen skal i utgangspunktet være så kort som mulig. Dette er fordi det er viktig med så lavt spenningsfall/tap i denne kabelen som mulig. Er det lang avstand fra solcellepanel til batteri er det ikke denne kabelen som skal forlenges, men kabelen mellom panel og regulator. Videre skal denne kabelen ha en sikring som er en ekstra beskyttelse og også en grei måte å fysisk koble anlegget fra batteriet om en ønsker det. Sikring skal være omtrent 20cm fra batteripolen. Ønsker du at denne kabelen skal være lenger enn 3 meter bør forhøre deg med forhandleren.

Tverrsnitt på kabelen er hvor tykk selve kobberen/lederen er og angis i mm2. Større tverrsnitt gir mindre tap i kabel. Kabelen skal aldri bli varm, da er den for tynn! Solcelleanlegg er vanligvis 12V systemer og da er 4, 6 og 10 mm2 de mest brukte tverrsnittene. Kabling mellom batterier er en annen sak og her må det større tverrsnitt til, spesielt hvis du bruker inverter! Les mer om batterier lenger nede.

 

Montering:

Der er veldig viktig at festeanordningen på solceller til bobil er god. Den skal takle høye hastigheter, risting, uvær og mye mer. Samtidig ønsker en helst å unngå skruehull i taket. Heldigvis finnes det nå usedvanlig kraftige heftemidler som sørger for at panelene sitter godt. Den vanligste og sannsynligvis beste måten er å skru solcellepanelet fast i spoilere som videre limes til bobiltaket. På denne måten er det ingen skruehull i skrog. Det er viktig å lese monteringsanvisningen grundig og passe på at det sitter godt.

 

Batteri:

Når solen går ned og det er mørk er det batteriene som holder liv i apparatene våre. Dårlig vær kan også gi lite lading og det er derfor viktig å ha en god og frisk batteribank. Hvor stor batteribank du trenger er avhengig av mange faktorer:

  • Antall dager du står stille/fricamper
  • Været (skyfritt/regnvær)
  • Årstid (mye mørkt om vinteren)
  • Forbruk

Bobiler har vanligvis to adskilte batteribanker: Bodel-/Forbruksbatteri og Startbatteri. Alle apparater utenom startmotor skal være tilkoblet forbruksbatteriene. Står du stille over lengre tid vil likevel kapasiteten på startbatteri synke da alle batterier har en selvutladning. Er det i tillegg kaldt kan du være uheldig å ikke få start på bilen. Da bør du ha en batteribank fordeler. Dette er et skillerele som passer på å lade både start- og forbruksbatteri. Det finnes også egne laderegulatorer som er tilpasset lading av to separate batteribanker. Vanlige batteribanker i bobiler er fra 80Ah til 250Ah. Du kan ha enda større batteribank, men pass da på at solceller og lader også dimensjoneres deretter. Det er uheldig å ha for lite solcelleanlegg på stor batteribank.

Det er mange ting som kan gjøres for å holde batteriene dine friske og sterke i mange år. Den vanligiste grunnen til ødelagt batteri er feil bruk!

Følgende ting bør gjøres med batteribanken for maksimal levetid:

  • Ikke dyputlad batteriene dine. Går du under 50% av kapasiteten faller levetiden svært fort!
  • Lagres batteriene over lenger tid (vinterlagring) skal det tilkobles intelligent batterilader.
  • Bruk desulfator for å unngå sulfateringsbelegg på blyplatene.
  • Batterier trives best i temperaturer 15 til 20 grader C.
  • Flytende batterier må påfylles batterivann
  • Vedlikeholdsfrie batterier må ikke overlades da de kan tørke ut.

Kabling mellom batterier skal bestå av kabler med stort tverrsnitt. Skal det brukes inverter skal kablene være minst 25mm2 og så korte som mulig.

 

Vanlig tilbehør i solcelleanlegg:

Her er en kort liste over tilleggsutstyr eller deler som ikke alltid er nødvendig, med en kort beskrivelse av tilbehøret.

Temperatursensor – Måler temperaturen i/ved batteriet og regulerer ladespenning deretter. Er det veldig kaldt trenger batterier høyere ladespenning. Viktig om batteriene utsettes for kulde

Inverter – Gir deg mulighet for å bruke 230v apparater. Pass på at du har stor nok batteribank og tykke nok kabler.

Batteribank-fordeler – Skille bodelsbatteri og startbatteri slik at du lader begge batteriene, men kun tapper strøm fra bodelsbatteriet. Fint egnet for de som fricamper lenge eller til svært kalde strøk.

Desulfator –  Øker levetiden på batteriene og kan faktisk også vekke gamle batterier til live igjen. Fjerner et sulfatbelegg som ligger på blyplatene ved å sende inn høyfrekvente pulser. Bør brukes i kombinasjon med batterilader.

 

Mer informasjon:

Vi har en rekke artikler som dekker spesifikke komponenter og temaer. En liste over interessant og relevant artikler som du finner på våre nettsider:

Videre har vi et stort utvalg av solcellepakker, laderegulatorer, invertere, batterier og tilleggsutstyr i vår nettbutikk. Ta kontakt med oss om du har spørsmål eller trenger hjelp.

 

-Are M. Saudland, 2 Soler as


Les mer...

1 11/2017

Er Gel / AGM batterier et syrebatteri?

Ja, både Gel- og AGM-batterier er syrebatterier. Det er likevel en del forskjeller mellom det man gjerne tenker på som et tradisjonelt blysyrebatteri og dagens Gel- og AGM batterier.

Blysyren er nemlig ikke flytende i disse batterien. I Gel-batterier er det en form for Gele-masse, men AGM batterier inneholder glassmatter som har sugd omm blysyren. Den første og kanskje mest kjente egenskapen dette fører til er at de kan monteres i alle retninger, også opp ned. Dette betyr da videre at disse batteriene også er helt forseglet og vedlikeholdsfrie. Du trenger ikke, og det er heller ikke mulig å fylle på batterivann. 

Dette er bare en av få egenskaper disse batteriene har.

Litium batterier er ikke syrebatterier og basert på en helt annen teknologi.

 


Les mer...

6 09/2017

Sulfatering - Den vanligste årsaken til ødelagt batteri

Hva er sulfatering av batteri?

Sulfatering er dannelsen av et belegg på blyplatene i et blysyrebatteri. Dette skjer  i flytende blybatterier, AGM- og Gel-batterier.

Et sulfatert batteri vil miste sin evne til å levere strøm. Det kan gjerne se friskt ut når det er fulladet med normal hvilspenning (12,7v), men når en begynner å bruke batteriet vil spenningen fort falle og det ser ut som om batteriet er tomt.

Når skjer sulfatering?

Sulfatering skjer kun når batteriets kapasitet går under 75%. Når batteriet faller under dette nivået vil det starte å danne seg en svampaktig hinne på blyplatene. Dersom batteriet lades opp igjen etter kort tid vil dette belegget løse seg opp igjen. Hvis batteriet blir stående utladet over lengre tid vil denne hinnen sette seg og lage et hardt belegg som ikke løser seg opp under lading.

Alle blybatterier har også en selvutlading, også når batteriet er fullstendig frakoblet. Lagres et batteri over lang tid, spesielt i varmt miljø, vil batteriet utlades og da oppstå sulfatering.

Hva kan gjøres?

Er batteriet sulfatert må du ha en desulfator. En moderne desulfator vil sende inn høyfrekvente pulser i batteriet og knekke opp belegget på blyplatene. Disse flakene vil så sakte løses opp igjen når batteriet lade opp. I de fleste tilfeller kan en få liv igjen i batteriet, men noen ganger er belegget på blyplatene så tykt, hardt og omfattende at batteriet er fortapt. Den vanligste årsaken for haverert batteri er sulfatering. For best effekt skal batterilader være tilkoblet samtidig med desulfatoren. Et batteri kan ta flere dager og til og med uker for å desulfateres.

Det beste du kan gjøre er å installere en desulfator før det skjer. Dette vil forlenge levetiden til batteriet betydelig og gjøre det mer pålitelig. Ofte merker en ikke noe til sulfateringen før batteriet streiker helt. Det er veldig mange batterier som har sulfatering og yter dårligere enn de skal.

 


Les mer...

10 04/2017

Vipps!

Nå tilbyr vi Vipps som betalingsløsning :)

 

Det er svært enkelt. Velg nets i kassen og deretter vipps. Følg instruksjonene for betaling.


Les mer...

10 02/2017

Hvilken type batteri?

Vi har etter hvert fått fire typer å velge mellom: Bly/syre, AGM, Gel og nå Litium. De tre første er alle bly/syre teknologi, hvor hovedingrediensene er bly, blydioksyd og svovelsyre. Seks celler tilsammen gir 12 Volt. Litium er en helt annen konstruksjon. Vekt og størrelse er mindre enn halvparten av et blybatteri med samme kapasitet. Som tommelfingerregel sier vi gjerne at bly-syre-batterier ikke bør utlades mer enn 25% av kapasitet, dvs. til 75% av full lading. Litium-batterier kan som hovedregel utlades 80%, dvs. helt ned til kun 20% av full lading.

Bly/syrebatteri (våtbatteri - dvs. batteri med flytende syre inni).

Dette er batteritypen vi har kjent i alle år fra bil og båt. De har ofte skrukorker av ett eller annet slag over de seks cellene slik at man kan etterfylle vann som har fordampa. Andre er hermetisk lukka, såkalt vedlikeholdsfrie batterier, også kalt SMF batterier (Sealed Maintenance Free), hvor etterfylling verken er mulig eller nødvendig. I tillegg deles vanlig blybatteri i typene startbatteri og forbruksbatteri. I et solcelleanlegg skal det bare være startbatteri hvis det er akkurat det det skal brukes til, dvs. starte en motor. Ellers skal man alltid velge forbruksbatteri. Et startbatteri gir mye strøm de 3-4 sekundene det drar motoren igang, men tåler få utladninger (sykluser), som er viktig egenskap i et solcelleanlegg.

Vårt utvalg av våtcelle / flytende blybatterier finner du ved å klikke her. 

AGM (Absorberende Glass Matte).

Denne batteritypen inneholder like mye bly og syre som vanlig bly/syrebatteri. Men syren er bundet i en slags glassduk mellom blyplatene. Syren renner ikke ut om det skulle gå hull på batteriet. Det kan snus opp ned. Det er dyrere enn standard bly/syre, men har fordeler som kan være verdt ekstrainvesteringen. Det tåler flere dyputladninger og flere sykluser før det sendes til skroting. AGM-batteri kan brukes som startbatteri hvis det er stort nok.

Vårt utvalg av AGM batterier finner du ved å klikke her. 

Gel-batteri.

Også denne typen inneholder like mye bly og syre som bly/syre-batteri. Men, som navnet sier, er det også en slags gele inni. Syren er bundet i en gelemasse tilsvarende glassmatten i AGM-batteri. Det tåler også å legges og snus opp ned. Syren renner ikke ut om det går hull. Gel-batterier tåler normalt enda flere dyputladninger og sykluser enn AGM-batterier. Gel-batterier egner seg også svært godt i kalde miljøer. De yter noe bedre, tåler bedre utladning og opplading i lave temperaturer. Gel-batterier har relativt høy indre motstand, og er derfor mindre egnet som startbatteri eller til apparater som krever høy effekt, dvs. Watt (motor, støvsuger, kaffetrakter). Men hvis batterikapasiteten er stor, er det greit.

Vårt utvalg av Gel-batterier finner du ved å klikke her. 

Litium-batteri - litium-jernfosfat - LiFePO4 eller kort LFP (Litium-Ferro-Phosphat)

Dessverre fortsatt nokså dyre saker. En celle avgir en spenning på 3,2 Volt, slik at 4 seriekoblede celler gir 12,8volt. Men hva er fordelen? Litium-batteri veier og måler godt under halvparten av et blybatteri med samme kapasitet.Et typisk 200 Ah litiumbatteri veier ca. 16 kilo, kontra et 180Ah AGM-batteri veier ca. 43 kilo. Det er lettere å bære til hytta, og båten flyter høyere i vannet. Dyutladninger er ikke en problemstilling, det er et hav av sykluser å ta av før det en gang må skrotes. Litium har en viss fare for havari hvis spenningen på en enkeltcelle underskrider eller overskrider grenseverdier. Men det holder man styr på med et såkalt Batteri-styrings-system, Battery Management System (BMS). Våre litiumbatterier er utstyrt med eller har mulighet for tilkobling til BMS. For mer info, les vår veiledning om litiumbatterier.

Vårt utvalg av litiumbatterier finner du ved å klikke her. 

Se vårt utvalg av batterityper ved å klikke her. 


Les mer...

31 01/2017

Gel-Batterier nå i vårt sortiment

Vi har nå lagt til Gel-batterier i vårt sortiment. Utvalget består av både 6v og 12v batterier. Gel-batterier har noen egenskaper som gjør dem ettertraktet i bestemte anlegg. De to hovedfordelene er mange sykluser og bedre egenskaper ved svært lave temperaturer.

Litium-batterier ble også nylig lagt i nettbutikken. Vi ser frem til flere utvidelser i vårt sortiment. 

For å lese mer om de forskjellige batteritypene klikk her

Lurere du på hva en syklus er kan du lese mer her 

Klikk her for å se våre Gel-batterier


Les mer...

22 08/2016

Hva er en inverter?

Inverter kalles også vekselretter, omformer, spenningsomformer. På tysk heter det Wechselrichter, på engelsk inverter. På norsk bruker vi begge ordene om hverandre.

En inverter, vekselretter, forvandler likestrømmen til vekselstrøm. Vanligvis fra batteri og solcellepanel til 230V som vi har i vanlig stikkontakt. Det motsatte av en vekselretter er likeretter. Den forvandler vekselstrømmen i stikkontakta til likestrøm, vanligvis til lavere spenning, slik at vi kan lade mobiltelefon og annet. Vi bruker ofte ordet eliminator.

Noen ganger sier vi likespenning, noen ganger likestrøm. Vi mener samme fenomen, elektrisitet.  Hvis du ikke er helt fortrolig med ord som spenning, strøm, effekt, energi, likestrøm, vekselstrøm, kan du lese mer i våre Veiledninger her (… kommer snart)

Inverteren fins som to hovedtyper avhengig av strømkvalitet: Den ene gir vekselspenning med (ren) sinuskurve, den andre vekselspenning med modifisert sinuskurve

Strømmen i stikkontakta heime har spenning med ren sinuskurve. Sinuskurve er det bildet vi ofte ser som en vannrett strek med helt like, helt jevne og ganske pene bølger over og under streken. Streken er tida og bølgene er den elektriske spenningen.  Hvis vi drar streken litt ut og sier den er ett sekund lang, skal det være 50 bølgetopper over streken og 50 bølgebunner under streken. Over streken er spenningen positiv (+), under streken negativ (-). Den går motsatt vei. Vekselstrømmen i Norge og Europa har 50 svingninger i sekundet, 50 herz, og spenningsnivå 230V.

Det er mer komplisert å omforme likespenning til en vekselspenning med ren sinusform enn det er å omforme den til modifisert sinusform. Det ser vi av vekt og pris (ren sinus tyngst og dyrest). Prisforskjellen kan være 4x. En sinusinverter kan brukes til alle 230V –apparater, forutsatt at den kan levere nok strøm.

En inverter med modifisert sinuskurve lager også strøm med 50 pluss-topper og 50 minus-bunner i sekundet. Men bølgene, om vi kunne se dem, er ikke jevne og pene. Det er bratt opp og ned, flatt eller spisst i topp og bunn osv. Ordet «modifisert» er derfor en forskjønning. Bølgeformen ble slik den ble bare fordi det var unødvendig å lage den dyr og pen. Den er god nok til formålet. Vår 800 Watt WRM800 «modifisert-inverter» var opprinnelig tiltenkt kjøleskap i bobil og hytte. Men den viste seg grei til mye annet også. Vi har testa den på PC, til lading av bærbar, nettbrett og mobil, samt til PC-skjerm. Det har gått helt fint, ingen ulyder eller flimmer. Men vi kan ikke utelukke at enkelte apparater med elektronikk kan ta skade av spenningstypen.

Hvis du vil bruke inverteren til alle slags apparater, uten begrensninger, må den gi strøm med ren og pen bølgeform, dvs. «ren sinus».

Når inverteren omformer høy likespenning fra seriekoblede solcellepaneler på taket til 230v vekselspenning, kalles den ofte «strengvekselretter». Spenningen fra solcellepanelene kan her være flere hundre Volt, og elektroinstallatør er nødvendig. En og samme inverter av denne typen kan håndtere stor variasjon i inn-spenningen. Batteri-inverteren, derimot, omformer bare batterispenning på 12, 24 eller 48 volt til 230 volt vekselspenning. Her må du dessverre velge spenningsnivå før du handler. Har du kjøpt inverter beregnet for 12V batteri, kan du ikke bruke batteri med 24 eller 48V inngangsspenning på samme inverteren.

For å se vårt utvalg av invertere klikk her.

 


Les mer...

11 03/2016

Vårt utvalg av regulatorer

Her finner du en kort oversikt over våre regulatorer . Les mer om hver enkelt regulator i nettbutikken. Dette er kun for å gi en kort oversikt over utvalget (per 11.03.16).

Regulatorene våre er merke EP Solar. De tre vanligste typene: Landstar (LS), Viewstar (VS) og Tracer (TR). Forskjellen på disse ser du i en enkel sammenligningstabell her:

 
Landstar LSxxB
Viewstar LSxxBN
Tracer TRxxBN
Størrelser
10A, 20A, 30A
10A, 20A, 30A
10A, 20A, 30A, 40A
Støttet spenning
12V og 24V
12V og 24V
12V og 24V
Støttede batterityper
Bly, AGM, Gel, Litium
Bly, AGM, Gel, Litium
Bly, AGM, Gel, Litium
Inkludert skjerm
NEI (ekstra utstyr)
JA (integret)
JA (ekstern inkludert)
MPPT-støtte
NEI
NEI
JA

  

Videre har vi en laderegulator ved navnet IT6415ND. Dette er en regulator for store anlegg og støtter opp til 3200W solceller (ved 48v). Den har integrert skjerm med mange avanserte funksjoner.

Så har vi en laderegulator MPPT 60A. Dette er en veldig rimelig variant for de som ikke ønsker avanserte funksjoner. Den har støtte for Våtcelle (vanlig flytende bly/syre), AGM og Gel batterier.

Så har vi en Seastar 10A (SS). Dette er en vanntett versjon av Landstar (LS). Beregnet for utendørsbruk.

Til slutt har vi EPIPDB-Com 20A. Dette er en regulator som kan lade 2 batteribanker samtidig, f.eks. forbruksbatteri og startbatteri. Veldig populær blant bobil- og båteiere.

Klikk her for å se våre laderegulatorer i nettbutikken


Les mer...

6 03/2016

Hvor stort solcelleanlegg trenger jeg?

  • Beregning og eksempler. (bla ned for å se komplette eksempler) 

Vi starter med å beregne daglig energiforbruk. Vi noterer hvor mye effekt (Watt) tingene bruker og ganger med antall timer de er påslått hver dag. Resultatet er daglig energiforbruk, som måles i Watt-timer (Wt) eller Ampere-timer (At).

For eksempel: Ei 4 Watt LED-lampe (vanlig størrelse) som er påslått 5 timer i døgnet, gir et energiforbruk på 20 Watt-timer pr dag. Et lite kjøleskap som bruker 50 watt (vanlig størrelse) og er påslått 6 timer gir et energiforbruk på 300 Watt-timer pr dag.

Med et tall for daglig energiforbruk kan vi beregne riktig størrelse på solcellepanel (effekt, målt i Watt) og riktig størrelse på batteri (kapasitet, målt i Watt-timer eller Amperetimer). 

Solcellepanelets virkelige energiproduksjon avhenger av årstid og sted. Mer sommer enn vinter, og mer i sør enn i nord. Resultatet er derfor en tabell (se nedenfor). Bak tallene i tabellen ligger i igjen noen forutsetninger. Bl.a. at solcellepanelet skal greie å gjenopplade batteriet hver dag en gjennomsnitts dag. At det er montert på skrå mot himmelen retning sør, sørvest eller sørøst. At det er helt fritt for skygge. Det er tatt hensyn til strømtap som oppstår i ledninger og komponenter i anlegget.

Batteriet er enklere å beregne, fordi det er uavhengig av årstid og sted. Batteriet skal være så stort at gjenværende kapasitet vanligvis ikke underskrider 75% av full kapasitet. Altså forbruk maks 25%. Hvis vi en gang i blant bruker mer, ned til 50%, i nødsfall til 25% av fullt, er likevel ingen skade skjedd. Men mange og dype utladninger reduserer batteriets levetid, og reserven skal helst bare brukes som reserve når det røyner på. Litiumbatteri oppfører seg litt anderledes enn blytype batteriene (flytendebly/syre, AGM, Gel). Litium kan tappes helt ned til ca. 20-25%, av full kapasitet i normal daglig bruk. Nødvendig størrelse er altså kun ca. ¼ av blybatteri. Tall for batteri nedenfor gjelder alle varianter av blybatteri.

Med daglig energiforbruk på 10 Amperetimer (120 Watt-timer) og full gjenopplading av batteriet hver dag, bør solcellepanelets påstempla effekt og batteristørrelse være omtrent følgende:

Forbruk pr dag: 10 Ah (120 Watt-timer)
Minste panel Sommer
Minste panel Høst/vår
Minste panel Vinter
Sør-Norge
50 Watt
100 Watt
200 Watt
Nord-Norge
75 Watt
150 Watt
 
 
Batteriets lagringskapasitet
(bly/syre, AGM og Gel)
60 At
(ved 12Volt = 720 Watt-timer)

 

Vårt utvalg av batterier og batteribanker kan du se her. 

Anleggets størrelse justeres proporsjonalt oppover og nedover. Hvis daglig forbruk er 10 ganger større, må solcellepanel og batteri også være 10 ganger større.

Men hva om virkeligheten hos meg ikke er helt som forutsetningene over? Svar:

1)      Hvis det er mindre sol hos deg enn gjennomsnittet for landsdelen, må du ha litt større solcellepanel. Er det mer sol enn gjennomsnittet, det motsatte. Ca 10%.

2)      Hvis du må/skal montere solcellepanel loddrett, f.eks. på hytteveggen, bør du øke effekten med ca 40% for å oppnå samme energiproduksjon pr dag sommerhalvår (mai-august). Høst/vår er det like bra som skrått. Vinterstid gir det litt mer enn skrått montert. Jo lenger nord, desto bedre er loddrett montering, f.eks. veggen (sola henger lavere og stråler nesten rett på).

3)      Hvis du må/skal monterer panelet flatt, dvs. vannrett, f.eks på bobiltak, gir det sommerstid nesten like stor produksjon som skråstilt. Vil du ha samme produksjon høst/vår som skråstilt, må paneleffekt økes med ca 20%. Vinterstid får et flatt montert panel heller lite ut av den korte tida sola evt. er over horisonten. Men så sant sola er over fjell eller horisont produserer panelet energi, også i overskyet vær.

4)      Hvis eneste brukbare retning er rett vest eller øst, må du øke panelstørrelsen med ca 20%.

5)      Hvis du bruker anlegget i korte perioder, f.eks. helg, kan du tillate at batteriet ikke blir fullt gjenopplada hver dag. Du kan redusere panelstørrelsen litt eller bruke litt mer strøm. Til neste besøk er batteriet fullt igjen. På den annen side må du kanskje øke batterikapasiteten for å unngå at batteriet går tomt før avreise. 

Klikk her for å ser vårt utvalg av sollcelleanlegg.

Eksempler:

A. Disse tingene bruker lite energi
Antall
Effekt (Watt)
Tid (timer)
Energi pr dag
(watt-timer)
Lys (type led)
4
4
5
80
Lading av mobil og nettbrett
1
10
1
10
Bordradio
1
10
1
10
Sum
     
100

Forslag :

Solcellepakke: 50W (Klikk her for å se i butikk).
Batteri: 60At (ca kr. 1000).
 
B. Disse tingene bruker litt mer energi
Antall
Effekt (Watt)
Tid (timer)
Energi pr dag
(watt-timer)
Fra eksempel A
     
100
Bærbar PC
1
50
1
50
Liten TV
1
50
2
100
Sum
     
250

Forslag:

Sommer i sør: Solcellepakke 100W (Bobil / Hytte)
Høst/vår eller nord: Solcellepakke 160W (Bobil / Hytte)
Batteri: type AGM 115 At (Se mer her)
 
C. Disse tingene bruker mer energi
Antall
Effekt (Watt)
Tid (timer)
Energi pr dag
(watt-timer)
Fra eksempel B
     
250
Kjøleskap
1
50
6
300
Mellomstor TV (tillegg jfr. liten)
1
50
2
100
Evt. satellittmottaker
1
10
2
20
Sum
     
670

Forslag:

Sommer i sør: Solcellepakke 320W (Bobil)
Høst/vår eller nord: Solcellepakke 400W (Bobil / Hytte)
Batteri: 360At f.eks. 2 stk AGM 180At (Se mer her)
 
D. Disse tingene bruker mer energi
Antall pr dag
Effekt (Watt)
Tid (timer)
Energi pr dag
(watt-timer)
Fra eksempel C
     
670
Kaffetrakter
1
1500
12 min
300
Vannkoker
1
1000
12 min
200
Mikrobølgeovn
1
1000
12 min
200
Støvsuger
1
1500
6 min
150
Sum
     
1.520

Merk at tingene over bruker mye effekt (watt), men bare middels energi (Watt-timer), fordi de er påslått bare få minutter.

Forslag:
Sommer i sør: Kraftpakke 600W (Klikk her for å lese mer)
Høst/vår eller nord: Kraftpakke 800W (Klikk her for å lese mer)
Batteri: 920At batteripakke (4 x 230At AGM, Klikk her for å lese mer)

E. Disse tingene bruker mye energi
Antall pr dag
Effekt (Watt)
Tid (timer)
Energi pr dag
(watt-timer)
Fra eksempel D
     
1.500
Vaskemaskin
1
1000
1
1000
Oppvaskmaskin
1
1000
1
1000
Liten platetopp
1
1000
0,5
500
Sum
     
4.000

Forslag: Selvgående (autonom), avbrudssfri strømforsyning:

  • Sommer i sør: Kraftpakke 1800W, 4 kW inverter-lader 230V (Klikk her for å lese mer)
  • Høst/vår eller nord: Samme
  • Batteri: ca. 2000At (12v) f.eks. 8stk AGM 12v Deep Cycle 1840At (230x8), 8stk Gel 6v i serie 1800At (8x225) eller 10,4 kWt litium-ion (4x200Ah LiFePO4)

F. Om båt og seilbåt

  • Navigasjon inkludert kartplotter og autopilot bruker mye energi, fordi de er påslått mange timer.
  • VHF, AIS og lignende bruker lite energi.
  • Led navigasjonslys bruker lite energi.
  • Ankervinsj og baugpropell bruker mye effekt (1-2 kW), men lite energi (watt-timer). Brukes vanligvis med motoren i gang, og batteri blir bare lite belasta, men må tale store belastinger.

Generelt: I båt er det vanligvis lettere å få plass til batterier enn solcellepaneler, og batteridelen blir gjerne relativt større. Men litt motorgang eller landstrøm en gang i blant kompenserer for et daglig underskudd som har bygd seg opp.

Typisk anlegg: Solcellepaneler 100-300Watt, regulator 10-40A type MPPT (for å utnytte den begrensa, verdifulle plassen maksimalt).

Batterier 200-800Ah. Komponentene er de samme som på land, og prisen er tilsvarende. Men mange ønsker bøyelige paneler som koster litt mer. Faste paneler med ramme tåler også salt og sprut, men må vanligvis plasseres på bøyler akter, over cockpit eller flybridge.

 

G. Hva slags ting egner seg ikke i et solcelleanlegg?

Svar: Oppvarming (elektriske ovner) er vanskelig.

Men: Med 230V aggregat, som er inkludert i selvgående anlegg, er saken ikke umulig. Man kan også starte olje-/parafinbrenner med «ring-hytta-varm». Varmtvannsbereder er mulig, vi arbeider med saken: Når solcellene produserer for ei tom hytte, kan strømmen, som ellers vil gå tapt, kanaliseres, dumpes, til varmtvannsberederen som har ferdig varmtvann ved ankomst.

Klikk her for å ser vårt utvalg av sollcelleanlegg.


Les mer...

26 01/2016

Solcellepakker for hytte og hus

Vi har mange pakker til hytte og hus. Det er knapt noen grense oppover for størrelse. Når panelkapasitet overstiger 400W kommer gjerne behovet for 230V inverter - vekselretter, og du kan bruke vanlige 230V husholdnigsapparater som heime. Da kaller vi gjerne anlegget en kraftpakke.

En kraftpakke med to energikilder, f.eks. solceller og 230V strømaggregat, kaller vi gjerne et kraftverk eller et autonomt eller selvgående energianlegg. Når strømkilden skifter fra solcelleanlegg til strømaggregat og tilbake, vil påslåtte 230V apparater være uberørt av skiftet. Strømforsyningen er avbruddsfri. Ved langvarig ruskevær og utenom sommerstid, må aggregatet startes oftere, i pent vær sjelden eller aldri.

Solcellepanel montert skråstilt mot himmelen mot sør, gir mest strøm for året som helhet. Flat, vannrett, montering gir mer strøm sommer og  sør i landet. Mindre høst, vinter, vår og i nord. Loddrett montering, f.eks. på hytteveggen, fordeler strømmen mer jevnt over året, og er relativt bedre jo lenger nord man er. Unngå skygge. Litt skygge reduserer strømproduksjonen betydelig mer enn skyggen tilsier. Vi anbefaler ofte sørvendt hyttevegg som  grei plassering i hele landet, bl.a. fordi problemet snø er eliminert. Les mer om montering og solinnstråling her ...

Men jo større anlegget er, desto vanskeligere er det å finne plass på veggen.  Da er montering på eget stillas eller hytte- og hustak ofte nødvendig (se fotografi av 800W -anlegg på selvbygd stillas). Denne konstruksjonen kan stilles med ulike vinkler mot himmelen, tilpasset årstidene. Laderegulator, batterier og inverter i bua, 230V ledning til hytta utenfor bildet.


Les mer...

19 01/2016

Våre solcellepakker

Et solcelleanlegg består av ett eller flere solcellepaneler, en laderegulator, ett eller flere batterier samt kabler og festemateriell. 

Solcellepakkene våre er byggesett som inneholder alt som skal til for å produserer strøm fra solenergi. Men vi har valgt å utelate batteri, fordi du kanskje vil bruke batterier som du allerede har eller fordi du kan få tak i batterier lokal. Det som ikke er med i våre pakker, er altså batteri, det du skal bruke strømmen til, og ledningene fram til disse tingene. 

Du kan bruke alle typer 12 Volt oppladbare batterier, men helst ikke "start-batteri", fordi levetiden i solanlegg er kort. Se etter betegnelsen "forbruk" eller "fritid", og da er alt greit (vanlig bly/syre, AGM, Gel og Litium (LFP)).

Vanlig ekstrautstyr er inverter, også kalt vekselretter, slik at man kan bruke vanlige 230V apparater.

Vi har tre bruksområder: Bobil/camping, hytte/hus og båt. Og to hovedtyper solcellepaneler: Harde med ramme og svakt bøyelige (semi-fleksible) uten ramme. Men alle typer kan brukes til alt, de gir samme energien.

Det er festemetoden som er forskjellig. I bobiltaket er f.eks. skruer ikke helt greit. Bobil/caravan -pakkene inneholder derfor fester i hardplast som skal limes til underlaget (taket). Hvis ledig takplass er for liten eller ikke helt plant (f.eks. alkovetak), er svakt bøyelige paneler et alternativ. De limes rett på.

Våre bobilpakker finner du ved å klikke her.

Hus- og hyttepakkene inneholder fire Z-formede fester pr panel. Z-festene fester du først i panelrammen med bolter (følger med) og deretter til hytteveggen eller et stillas med vanlige skruer. Enkelt og greit.

Våre hyttepakker finner du ved å klikke her. 

Båt inneholder sjelden noe som er rett og beint. Derfor brukes mest svakt bøyelige paneler som kan formes forsiktig etter dekk eller kahyttetak. Men hvis du vil/kan plassere panelene på rør eller annet bøyleopplegg over f.eks cockpit eller akter, er også harde paneler med ramme aktuelt. Alle panelene våre tåler salt

Våre båtpakker finner du ved å klikke her

Oversikt over våre solcellepakker finner du ved å kilkke her.


Les mer...

8 12/2015

Hva er forskjellen på mono- og polykrystall solcellepaneler?

 

Det korrekte navnet er monokrystalinske og polykrystalinske solceller. Dette blir ofte forkortet til mono-/polykrystall eller kun mono og poly solceller. Et annet ord for poly som også brukes er multi.

Vi gjenkjenner monokrystallinske paneler ved at de er svarte og ensfargede. De har høyest virkningsgrad, og forvandler vanligvis 15-20% av solenergien til elektrisitet. De polykrystallinske har sjatteringer i blått, og kan minne om mørk blå marmor. Virkningsgrad litt lavere, ca 12-18%.

Det finnes også en tredje type - Amorfe solceller. Disse brukes i tynnfilm og her veldig fleksible, men har kun en virkningsgrad på kun rundt 10% av solenergien. Disse panelene er også veldig dyre i forhold til effekten de gir.

Videre er polykrystall solcellepaneler litt rimeligere en monokrystall. Derfor egner de seg svært godt i større solcelleanlegg med mye plass, f.eks hus- og hyttetak. Andre steder er det tilgjengelig plass som er utfordringer og da er vanligvis monokrystall paneler førstevalget. Dette er typsik bobil, caravan og båt.

På grunn av dette er ofte store solcellepaneler polykrystalinske, mens mindre og mellomstore er monokrystalinske. Mono- og polykrystall paneler kommer også i såkalt semifleksibel utgave. Disse kan bøyes litt og er beregnet til buet tak. For eksempel alkovebiler eller på dekket til båter.

Her er et kort sammendrag av de forskjellige typene:

 

Pris

Virkningsgrad

Levealder

Egenskaper

Polykrystalinske

Veldig rimelige

Høy

40-50 år

Fast ramme/ semifleksible

Monokrystalinske

Rimelige

Veldig høy

40-50 år

Fast ramme/ semifleksible

Amorfe

Dyre

Middels/lav

25-30 år

Fleksible

 

Bildeeksempler:

 

 


Les mer...

1 12/2015

Solcellepanel og skygge

Solcellepaneler gir strøm når sola er over horisonten og treffer panelet. De gir også strøm i overskyet vær og regnvær, men ikke når de ligger i helskygge fra fjell, trær eller annet. Solcellepaneler gir ikke strøm når de er dekket med mye snø. Et kaldt solcellepanel gir mer strøm enn ett som er varmt. 

Delskygge på panelet reduserer energiproduksjonen mer enn skyggens prosentvise del av panelet. Delskygge fra vaier og tau og flaggstang på god avstand fjerner ikke så mye energi hvis man kan «se sola på begge sider av hindringen», dvs. at intet punkt på panelet har helskygge. I båt reduserer skyggen fra bom og mast strømmen. Men umulig å unngå. Virkningen kan reduseres med flere parallellkoblede paneler.

Solcellepaneler er bygget opp av flere celler. Dette pleier å være fra 30-72stk avhengig av solcellepanelet. Når en celle dekkes helt til med skygge reduseres strømmen fra solcellepanelet betydelig. Solceller er følsomme og så lite som 10% skygge reduserer effekten drastisk. Derfor er det viktig å unngå skygge.


Les mer...

12 08/2015

Hvor lenge lever batteriet? Hva er en syklus?

Når man spør om batteriets levetid, er det vanskelig å si så og så mange år. Det dreier seg om hvor mange sykluser batteriet tåler og bruken av batteriet. Det sier seg selv at et batteri som brukes daglig varer kortere enn et som brukes en helg i måneden.

Vi må vite hva en syklus er. Vi definererer en syklus slik: En syklus er utladning av batteriet til 20% av kapasitet, med etterfølgende full opplading. Eller: 2 utladninger til 50% med etterfølgende oppladning. Eller: 4 utladninger til 75% av kapasitet.

I solcelleanlegget vil vi ha batterier som tåler mange utladninger, batteriene må tåle mange sykluser. Hvorfor det? Batteriet i et solcelleanlegg lades typisk opp i løpet av dagen, for så å bli tappet kveld og natt. Neste dag gjentar mønsteret seg, opplading med etterfølgende utlading. Et godt AGM-batteri skal tåle 500 sykluser (vevd 50% utladning), et godt Gel-batteri opp til 700 (ved 50% utladning). Det høres ikke veldig mye ut, men er rikelig om vi gjør ting rett.

Vi vil gjerne at batteriene våre skal være gode, år etter år etter år. Det er en relativt stor investering. Bly er dyrt, og litium enda dyrere. Hva kan vi gjøre?

Noen råd:

Stor batteribank. I stedet for 100 Ah, installerer vi f.eks. 200 eller 400 Ah. Ja, det er et kostnadsspørsmål, men batterienes levetid forlenges betydelig. Og komforten øker (liten fare for plutselig strømkutt foran TV-en). Om vi f.eks. en kveld bruker 50 Ah med et 100 Ah batteri, ville vi fått en utladning til 50% kapasitet. Det ville vært en halv syklus, og skal helst ikke skje så veldig ofte. Med en batteribank på 400 Ah, ville vi hatt igjen 350 Ah, dvs. 88% av full kapasitet. Det er greit. I virkeligheten blir utladningen enda mindre, for langsom utladning gir mindre varmetap i batteriene. Sannsynligvis har vi brukt mindre enn 10% av kapasiteten, slik at det fortsatt er igjen mer enn 90% i batteriene.

Korrekt ladespenning og -strøm. Regulatoren mellom solcelle og batteri skal tilpasse spenning og strøm til batteriets ladetilstand. AGM og Gel krever for øvrig jevnt over litt lavere ladespenning enn bly/syre, og regulator må derfor ha brytersett for tilpasning til batteritype. Alle våre regulatorer lader med spenning og strøm tilpasset batteriet tilstand og kan innstilles på batteritype, dvs. bly/syre, AGM og Gel.  De fleste av våre regulatorer kan også innstilles på litiumbatteri.

Temperatursensor tilkoblet regulator. Sommerstid, når temperaturen er høy, skal batteriet ha lavere ladespenning for å unngå overopplading. Tilsvarende vinterstid, ladespenningen skal være høyere for at batteriet skal bli fulladet. Alle våre regulatorer har automatisk temperaturkompensasjon. Kompensatoren er enten intern (innebygd i regulatoren, det er ok) og/eller ekstern, med ledning der ene enden plasseres nær batteriet.

Desulfator (batteri-impulsgiver). Blybatteriets skjebne er sulfatering. Det gjelder alle bly/syre-konstruksjoner, inkludert AGM og Gel, men i mindre grad for disse typene. Under utladning danner sulfationene i svovelsyren krystaller. Hvis de ikke blir oppløst igjen, men blir liggende på blyelementene, vil krystallene danne en permanent avleiring inni batteriet, og stenge for den interne strømmen. Kapasiteten blir redusert og levetiden forkortet. Ved gjenopplading, vil belegget normalt løse seg opp, men jo lenger belegget ligger der, jo hardere blir det. Før belegget har stivnet helt, kan det løses opp med en desulfator, en impulsgiveren, batteri pulser. Den plasseres direkte over batteripolene. Vår desulfator kan forlenge batteriets levetid.

Utjevningslading. Alle våre laderegulatorer har en ladefunksjon som kalles utjevningslading, "equalize charge". En gang i måneden lades batteriet automatisk med høyere enn vanlig spenning i ca 2 timer, med formål å få i stand en svak gassutvikling som igjen sørger for at elektrolytten blir omrørt og blandet.

 

 


Les mer...

1 03/2015

Ny nettbutikk

Nå er vår nye nettbutikk på plass. Vi ønsker at du, som vår kunde, skal føle at det enkelt, raskt og billig å handle hos oss.

For oss som arbeider med strøm fra sol og vind, er mange ord og uttykk selvfølgelige. Det samme gjelder sikkert de mange som alltid har likt å drive med bil, båt og batteri. Men for deg som vurderer å kjøpe et anlegg for første gang, til hytta, til bobilen eller til båten, kan det hele være ganske ullent og uoversiktlig. Du har bestemt deg for å ha strøm. Men hvor stort anlegg? Hva slags? Det er viktig å kjøpe de rette tingene, verken for mye eller for lite.

Veiledninger i hovedmenyen over gir svar på mange spørsmål. Det samme gjør vår Blogg, som viser nyheter og annet interessant om solenergi.

Vi prøver å være konkrete og illustrerer gjerne med eksempler. Det kommer f.eks så og så mye strøm fra anlegget, hva slags elektriske ting kan jeg bruke, hvor lenge kan disse tingene være påslått? Vi prøver også å si litt om kroner og øre. Hva koster anlegget, når alt er inkludert? Kanskje mindre enn du først tenkte. Og selv om anlegget ikke varer helt evig, så varer det nesten evig. Det blir strøm år etter år. Mange år med lys og glede.

Velkommen til oss, vi skal gjøre vårt beste for at du blir tilfreds.

Vennlig hilsen

 

 

Are Meininger Saudland


Les mer...

16 02/2015

Hvor og hvordan montere solcellepanelene?

 

På hus er sørvendt vegg best. Vest- og østvegg er ok. Nordveggen kan ikke brukes.

Den ideelle plassering er 90 grader mot sola fra morgen til kveld. Det er vanskelig i praksis, for i så fall må en innretning med motor sørger for at panelet følger solens bane hele dagen med ny vinkel mot horisonten hver dag.

Skrå montering. Nest beste løsning er å la panelet vende mot himmelen mot sør. Hyttetak og eget stillas er greit. Skråtak mot vest og mot øst er også ok. Takmontering medfører risiko for nedsnøing og strømkutt.

Vannrett, altså flatt. Også greit bortsett fra midt på vinteren. En egen platting nær hytta er greit. For bobil og båt er vannrett montering normalt best fordi innstrålt solenergi er uavhengig av kjøretøyets/fartøyets himmelretning. Flatt er flatt. Merk at man ikke skal gå på vanlig solcellepaneler med ramme. De fleste fleksible paneler kan man derimot trø på med en forsiktig fot. Men hvis panelet skal tåle hardt tråkk og tramp, må man over på de svakt bøyelige (semifleksible) hvor cellene er limt til rustfri stålplate.

Loddrett, dvs. stående, er kanskje det beste kompromiss for hus og hytte. Vegg er bra plassering. Sørvendt vegg er alltid best, men vest og øst er også ok, da panelet får vinkelrett innstråling hhv soloppgang eller solnedgang. Loddrett montering gir spesielt godt resultat høst, vinter og vår. Men helt ok også sommerstid. Pass på at panelene ikke utsettes for delskygge fra takoverhenget eller sittegruppa på terrassen.

Mål opp aktuelle felt på veggen mellom vinduer og dører. Solcellepaneler i samme anlegg kan ha forskjellig størrelse, men må ha samme antall celler.

For den spesielt interesserte. På 60 grader nord (Oslo, Bergen) står sola midt på dagen midtsommers (21. juni) om lag 53 grader over horisonten. Da gir et solpanel som ligger flatt litt mer strøm enn et som står loddrett. Men for en hel sommer (mai-august) er det hipp som happ. På motsatt side av året, midtvinters, 21. desember, kryper sola så vidt over horisonten, bare 7 grader. Da vil et loddrett montert panel på sørveggen dra det maksimale ut av de få solstrålene som fins.

Konklusjon og anbefaling for hytte – bil – båt.

Hytte og hus. Loddrett montering på veggen, mellom vinduer, dører og der det måtte være plass er bra. Mest mulig mot sør, aldri mot nord. Skru panelene fast og der sitter de for godt, om du vil, år etter år. Skråtak i alle retninger unntatt nord er også bra. Også flatt er bra, bortsett fra midtvinters. Vanlige paneler med ramme må ikke utsettes for tråkk.

Bobil og campingvogn. Fastskrudd i spoilere på tak (se installasjonsutstyr) er ofte god løsning. Man kan også oppbevare paneler inne, og plassere dem løst og på skrå mot vognveggen når bil og vogn står stille.

Båt. Loddrette og skråstilte paneler er ofte i veien, og gir heller ikke strøm når båten ligger i feil himmelretning. Ett på hver side, f.eks. langs rekka er løsning. Da blir det alltid strøm, men det koster mer. Ofte brukte løsninger er 1) svakt bøyelige paneler på fordekket, mellom luker og vant og stag, og 2) vanlige paneler med ramme på eget opphøyd rørstillas, enten helt akter eller over cockpit / flybridge.  Alle våre paneler tåler salt.

 


Les mer...

13 02/2015

Hva slags solcellepaneler fins? Er noen bedre enn andre?

Få versus mange celler i panelet.

Et solcellepanel består av mange solceller. Studerer vi panlelet nærmere ser vi dem gjerne. Det kan f.eks. være 4x9 stykker, som blir 36. Det må være minst 30 celler i panelet for at spenningen skal bli så høy at strømmen renner fra panel til batteri, og ikke omvendt. Mange er ikke bedre enn få. Mange celler gir høyere spenning og lavere strøm, mens få gir det motsatte, når de ellers er samme areal. Effekten, som måles i Watt, er den samme. Til et 12V-anlegg, dvs vanlig bly-batterispenning, er alt fra 32 til 42 celler greit. 95% eller mer av solcelleanleggene er 12V.

Men noen markedsfører paneler med dobbel celletall og spenning. De er i utgangspunket beregnet for 24V system (2 bly-batterier i serie) eller innmating på el-nettet. Du kan likevel godt bruke dem i et 12V-anlegg hvis du vet hva du gjør. Men du må bruke en såkalt MPPT laderegulator, som transformerer spenningen til rett nivå.

Harde vs myke solcellepaneler er én viktig inndeling.

De harde panelene har ofte en aluminiumsramme for å støtte og beskytte selve panelet. Rammen er tykkere enn selve platen, gjerne 3-4 cm. Fordelen er at det er lett å skrue panelene fast, gjerne flere ved siden av hverandre, på tak, på hyttevegg, på skrått stillas og på bøyler over båtens cockpit. På bobilens tak skrues de fast i spoilere som reduserer luftmotstand. Harde paneler uten ramme kan limes direkte på et helt plant bobiltak. Harde paneler er relativt billige.

De myke panelene kan være nokså myke (rulles sammen som en litt stor rull), eller svakt myke (semifleksible, svakt bøyelige, 3-10% alt etter material). Fordelen med myke paneler er at de i rimelig grad kan formes etter underlaget, f.eks. et svakt buet kahyttetak. De stiveste, der cellene er limt på en stålplate som igjen er forseglet i et plastmateriale, er tunge og dyre. Til gjengjeld tåler de tramp og tråkk, og vi finner dem derfor gjerne på båtens dekk, hvor det måtte være ledig plass.

Materialet er en annen viktig inndeling.

Nesten alle solcellepaneler er lagd av grunnstoffet og halvlederen silisium. Disse panelene deles igjen i mono- og polykrystallinske. Litt sjeldnere er panelet lagd av andre grunnstoffer, og betegnes ofte tynnfilm.

Vi gjenkjenner monokrystallinske paneler ved at de er svarte og ensfargede. De har høyest virkningsgrad, og forvandler ca 18% av solenergien til elektrisitet. De polykrystallinske har sjatteringer i blått, og kan minne om mørk blå marmor. Virkningsgrad litt lavere, ca 15-16%. De sjeldnere tynnfilmsakene greier bare utnytte omkring 10% av solenergien.

 


Les mer...

9 02/2015

Litium-batteri

Hvorfor Litium (Litium-jernfosfat)?

Litium-jernfosfat-batteriet (LiFePO4, helt kort LFP), er det sikreste av de regulære litium-jern-batteritypene. Nominal spenning i ei LFP-celle er 3,2Volt. Et 12,8 V LFP-batteri består altså av 4 seriekoblede celler.

Robusthet

Sulfatering gjør at et bly/syre-batteri svært ofte blir utrangert tidligere enn nødvendig. Hyppige årsaker til sulfatering er:

  • Når det brukes uten at det blir skikkelig oppladet igjen etter bruk.
  • Når det blir stående delvis ladet, eller verre, nesten tomt, over lang tid (typisk vinterstid på hytta og i båt og bobil).

Et litium-batteri må derimot ikke være fulladet for å beholde lagringsevnen. Faktisk forlenges livet ved at det står delvis ladet. Andre viktig fortrinn er

  • -Høy energitetthet, man sparer opptil 70% i vekt og volum
  • -Evne til å tåle stor temperaturforskjeller
  • -Utmerkede syklingsegenskaper (antall utladninger)
  • -Lav indre motstand (kan utlades og lades med høy effekt)
  • -Høy virkningsgrad (lavt varmetap)

I et bly/syre-batteri er energieffektiviteten (hvor mye av den teoretiske energien vi kan bruke ved total uttapping og gjenopplading, dvs. en syklus) ca. 80%. I et litium-batteri ca 92%. Det er spesielt de siste 20% strøm som det er vanskelig å dytte inn i et blybatteri, det blir litt varmetap.

Hva er negativt? Alt er ikke fryd og gammen, for da hadde bly/syre vært en saga blott. Først er det prisen som er ganske stiv. Det er snakk om 4-5 gangeren sammenlignet med våtbatteri, AGM og Gel. Og batteriene er allerede største kostnaden i et vanlig solcelleanlegg. Det andre er at det er mulig å ødelegge litiumbatteriet om man gjør de helt gale tingene. Litiumbatteriet bør/må være utstyrt med et såkalt BMS (Battery Management System) eller annen mekanisme som forhindrer havari. Alle våre litiumbatterier har BMS, så faren for havari er liten.

Alt i alt må du som bruker gjøre deg opp en mening om fordeler og ulemper. Bly/syre er ikke dødt, verken bilbatteri-typen, AGM eller Gel, men litium stormer fram.

Hva er BMS (Battery Management System)?

En litium-celle blir straks ødelagt hvis den blir utsatt for en spenning som underskrider 2,5 Volt eller overskrider 4,2 Volt. Høres skremmende ut. En bly/syre-celle kan riktignok også bli ødelagt ved uheldig totalutladning, men det tar gjerne litt tid, og det er altså en forskjell på prisen.

Litium-batteri har den egenskap, at det ikke skjer en automatisk spenningsutjevning mellom cellene. Alle akkumulatorceller, bly- eller litiumbasert, har ørsmå ulikheter som gjør at ladningen ikke skjer identisk og parallelt. I et blybatteri utgjør det ingen stor trussel, ettersom ei fulladet celle fortsatt leder en svak strøm gjennom til nabocella som trenger en siste energitilførsel. I litium er det mer komplisert, fordi ei fulladet celle stenger for strømtilførselen til neste celle i seriekoblingen. Spenningsforskjellen i cellene kan etter gjentatt ut- og oppladning utvikle seg til det nivået der en av cellene blir ødelagt.

Du kan se våre litiumbatterier ved å klikke her.


Les mer...

8 02/2015

Hvilken type laderegulator? PWM eller MPPT?

PWM er forkortelse for «Pulse Width Modulator» på engelsk. Blir også kalt «Shunt-regulator» eller SR-regulator. MPPT er forkortelse for «Maximum Power Point Tracking». Også kalt MPP-regulator.

Først, hva er likt?

Begge typer sørger for at solcellepanelet alltid gir riktig spenning til batteriet. Om spenningen fra panelet er 15, 17 eller 19 volt, sørger regulatoren for at ladespenningen til batteriet alltid er korrekt, f.eks. 14 Volt. Begge typer er «intelligente» i den forstand at de registrerer batteriets ladetilstand og tilpasser spenning og strøm til ladetilstanden. Når batteriet er fulladet, senker regulatoren ladespenningen og går over til vedlikeholdslading. Begge typer har brytere for batteritype, hhv. bly/syre (dvs. flytende syre), AGM og Gel. Noen har også bryter for Litium-batteri. Begge typer kan ha tilkoblingsmulighet for display, evt. datamaskin og fjernstyring.

Så langt, så likt. Hva er ulikt?

Hovedforskjellen mellom regulatortypene er at PWM regulerer spenningen mens MPPT transformerer spenningen. Hvis solcellene gir en spenning på 17,5 volt (typisk 36-cellers panel) og en strøm på 10 Ampere (dvs. 175 Watt), vil PWM-regulatoren som f.eks. sender 14 Volt til batteriet, fortsatt levere (bare) 10 Ampere (minus eget forbruk). MPPT-regulatoren, som transformerer spenningen ned, vil derimot, ved 14 volt til batteriet, gi mer strøm jfr. fysikkens lover, i dette tilfellet 12,5 Ampere til batteriet (minus eget forbruk). MPPT har litt større internt strømforbruk. Hvis solcellepanelet (vinterstid eller i overskya vær) avgir mindre strøm enn regulatorens eget forbruk, vil en MPPT kutte ladingen før PWM. Mange MPPT-regulatorer kan utnytte både 2 og 5 og 10 ganger normal spenning fra et solcellepanel, f.eks. om (like) paneler kobles i serie. I en PWM går overskytende spenning tapt. MPPT er tyngre, større og dyrere enn PWM.

MPPT regulatorer skal kunne gi inntil 30% mer strøm enn PWM. I praksis blir det litt i underkant av dette, men forskjellen avhenger av mange faktorer, bl.a. panelets spenning (antall celler), soltimer pr dag (årstid), temperatur (også årstid) og om det kan falle skygge på panelet fra f.eks. greiner, flaggstang, mast og (seil)skjøter. I mange tilfeller kan gevinsten være større enn vår måling. I noen tilfeller mindre.

Hva skal jeg velge?

PWM er greit hvis

  • du har god plass til panelene (hyttevegg, hyttetak, frittstående stillas)
  • plasseringen er fri for (del)skygge
  • anlegget har liten til middels størrelse
  • det er relativt kort avstand mellom panel og regulator (som må stå inne)
  • panelene du satser på har mellom 32 og 36 celler.

MPPT er greit hvis

  • du har begrensa plass og vil ha maks energi pr kvadratmeter solcellepanel
  • det er fare for (del)skygge på panelene i løpet av dagen
  • anlegget har middels til stor størrelse
  • det er relativt lang avstand mellom panel og regulator (som må stå inne)
  • panelene du satser på har fra 35 celler og oppover.

 


Les mer...

6 02/2015

Hvordan planlegge og installere eget solcelleanlegg. (DEL 1)

 

Et solcelleanlegg består vanligvis av komponentene vist i tegningen nedenfor:


1. Solcellepanel 
2. Regulator 
3. Batteri 
4. Forbruk

I tillegg kommer nødvendige kabler. 

Mange ønsker også et display (2a) som viser mer detaljert informasjon om lading og forbruk. Noen vil også bruke anlegget til vanlige husholdningsapparater. Til det trengs en inverter (5) som omvandler batterispenningen til 220 volt 
vekselspenning. Solcelleanlegget må være relativt stort.

For å finne riktig komplettpakke eller riktig størrelse på et anlegg du selv setter sammen, må du gå gjennom spørsmålene nedenfor. Det gjelder alle bruksområder (hus, camping, båt): 

 

1. Hvor mye strøm bruker jeg pr døgn? Det avhenger av slags elektriske apparater du har og hvor mange timer hvert apparat er slått på. Du kan bruke tabell 1 på neste side. 
2. Hvor lenge bruker jeg anlegget av gangen? Korttidsbruk = 3 dager og mindre, langtidsbruk = 4 dager og mer) 
3. Hvor ofte? (aktuelt ved korttidsbruk, hver helg – en gang i måneden – sjelden?) 
4. Hvilken årstid (sommer – vår/høst – vinter)? 
5. Hvor (for eksempel N-Norge – S-Norge – S-Europa)?

For å illustrere beregningen, tar vi utgangspunkt i eksempel 2 i tabellen på neste side. Vi gjør regning med et strømforbruk på omkring 300 Watt-timer, Wt, (= 25 Ampertimer, At) pr dag. Vi vil bruke anlegget om sommeren i Sør-Norge. Vi vil bruke det langtids (4 dager og mer av gangen) Spørsmålet ”hvor ofte” faller da bort, fordi batteriene som hovedregel bør fullades hver dag.

Så kan vi legge til/trekke fra for et annet bruksmønster, en annen årstid og en annen breddegrad. Bruk tabell 2 neste side for å finne riktig størrelse på solcellepanelet (med forbehold om lokale klimavarisjoner og vær). Batteristørrelsen (lagringskapasiteten) er enklest å beregne. Som hovedregel bør den være ca. seks ganger daglig forbruk. Spørsmål 2-5 er uten betydning. I vårt eksempel skal batteriet derfor ha en lagringskapasitet på ca. 1800 Wt, (150At).

Solcellepanelets størrelse (produksjonsevne) er litt vanskeligere å beregne, for vi må også besvare de andre spørsmålene. I vårt eksempel er dette avklart, og her bør solcellepanelets størrelse som hovedregel være det omkring dobbelte av forbruket pr dag. Tallet kan strekkes litt i begge retning. Vi må altså ha et panel som yter ca. 600 Wt pr dag pluss/minus, tilsvarende en effekt på ca. 150 W (se også vår tekniske informasjon).


Les mer...

1 02/2015

Hvordan planlegge og installere eget solcelleanlegg (DEL 2)

 

Tabellen hjelper deg å beregne et daglig ca-forbruk, målt i Watt-timer.

 

Apparat Watt Timer/dag Dagsforbruk Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4 
2 Lys 2,4 5 12 12      
5 Lys 6 5 30   30 30 30
Mobil 12 0,5 6 6 6 6 6
VHF/UHF 12 0,5 6        
Nettbrett 40 2 80        
Bærbar PC 80 2 160   160 160 160
Radio 10 2 20 20      
Liten TV 50 1 50   50   50
Satelittmottaker 50 1 50   50   50
Kjøleskap 50 6 300     300 300
Navigatsjon 50 6 300     300 300
Radar 50 2 100       100
VHF Standby 3 24 72     72  
Lanterner 60 2 120        
LED lanterner 10 2 20     20 20
Vannpumpe 25 0,2 5        
Vannpumpe trykk 60 0,2 12     12 12
Mikrobølgeovn 220V 800 0,2 160       160
Vannkoker 220V 800 0,2 160       160
Støvsuger 220V 1000 0,2 200       200
Watermaker 12/220V 250 1 250       250
Sum       38 296 900 1798

 

Tabellen nedenfor hjelper deg å finne størrelsen på ditt solcellenalegg.


Tabell 2. Forbruk 300 Wt (eksempel 2 over) pr. dag i S-Norge. Krav til solcellepanelet 
i Wt pr dag /effekt i Watt.

Solcellepanel Watt-timer

Sommer

Vår/høst

Vinter

Korttidsbruk (sjelden)

150 / 37,5

300 / 75

600 / 150

Korttidsbruk (hver helg)

300 / 75

600 / 150

1800 / 450

Langtidsbruk (permanent)

600 / 150

1200 / 300

 3600 / 900 

 

Panelenes produksjonsevne oppgis normalt både i produsert energi pr dag (Wt pr dag), og i effekt, Wp (Watt ”peak”). Se vår tekniske informasjon.


Samme forbruk og bruksmønster krever i N-Norge dobling av solcellepanelene sommer og vår/høst (vinter ikke aktuell). I sørlige farvann f.ek.s Middelhavet kan det gjøres fratrekk på 25%. I vår nettbutikk finner du flere komplettpakker. Hvis ingen passer for ditt forbruk/bruksmønster/årstid/sted, kan du bruke tabellene over til å sette sammen ditt anlegg. Merk at om du vil bruke vårt eksempel-anlegg til langtidsbruk vinter, må må panelet ganges med 6 jfr. tabellen, dvs. installerte paneler må yte 3600 Wt pr dag (effekt på 900 Wp). Det regner vi som et stort anlegg.


På den annen side, ved korttidsbruk er solcellepanelets størrelse ikke fullt så viktig. Vårt anlegg holder til besøk en sjelden gang også vinterstid. Det viktige er at det blir lenge til neste besøk, slik at solcellepanelene får tilstrekkelig tid til å lade batteriene opp igjen.


Regulator og kabler. Regulator må tåle minst samme strømgjennomgang (A) som solcellepanelet avgir. De fleste av våre solcellepakker er dimensjonert slik at du kan doble solcelle- og batterikapasitet uten at du må bytte batteriregulator og kabler. Hvis du velger de enkelte komponentene selv, anbefaler vi at du velger større regulator og tjukkere kabler enn det som er nødvendig i første omgang.

 

 


Les mer...

29 12/2014

Litt om spenning, strøm, effekt og soltimer.

For den spesielt interesserte.

Noen definisjoner: 
Solcellepanelets produksjonsevne måles i effekt Wp (Watt peak, maksimalt). 
Strøm som kommer fra panelet måles i ampere (A) 
Spenning mellom ledningene fra panelet måles i volt (V). 
Effekt (W) er strøm ganger spenning, altså AxV
Produsert energi pr dag måles i Watt-timer (Wh). 
Batteriets evne til å lagre energien måles også i Wh, evt. Amperetimer (Ah)

I de tekniske spesifikasjonene for solcellepanelene finner vi tall for alle uttrykkene.  

Solcellepanelets produksjonsevne (Wp) blir beregnet etter en internasjonal standard hvor sola avgir 1000 W pr kvadratmeter og hvor panelets temperatur er 25C. Dette er ikke mulig i praksis verken i Norge eller noe annet sted på jorda. Derfor brukes også et annet uttrykk, nemlig hvor mye energi (Wt) panelet produserer pr dag i sommermånedene (mai-august).

I Tyskland er det over mange år gjort slike målinger. Som gjennomsnitt for hele landet i sommerhalvåret, er det målt en faktor på 4 (energiproduksjon pr dag er panelets effekt ganger 4). Vår og høst (mars-april og september-oktober) brukes faktor 2, og vinter (november-februar) faktor 1. For eksempel vil vårt panel som yter 100 Wp  gi ca. 400 Watt-timer i gjennomsnitt pr dag. I et 12V-system tilsvarer det omkring 33 Ah.

Vi har ikke hørt om tilsvarende målinger for Norge. Men vi vet at mange steder hos oss har like mange eller nesten like mange soltimer i løpet av sommermånedene som i Tyskland. Men sola står litt lavere på himmelen, og vi får normalt ikke utnyttet første og siste del av dagen (sola kommer morgen og kveld på baksiden av et vertikalt montert panel vendt mot sør). Likevel holder vi oss for enkelhets skyld til de samme faktorene i Sør-Norge som i Tyskland. Det er i praksis liten forskjell. Vi bruker altså de tallene vi finner i tabeller og brosjyrer fra produsenten. 

I Nord-Norge er faktoren litt lavere. Men solceller leverer strøm bare sola er over horisonten og treffer panelet.

Som en kuriositet (for den speiselt interesserte), i løpet av året er sola like lenge oppe (dvs over horisonten) på Norpolen som ved ekvator, som i hele kongeriet fra 58 til 72 grader N, nemlig 4380 timer (et halvt år). Men på våre breddegrader må solstrålene trenge gjennom litt mer luft før de når panelet, så derfor litt mindre energi. På den annen side, og til vår fordel, panelet produserer mer strøm jo kaldere det er.

Oppsummert, i Sør-Norge gir for eksempel vårt panel på 100 Watt gjennomsnittlig 400 Watt-timer pr dag om sommeren, dvs. 33 Ah. det er et halvt bilbatteri (60 Ah). Etter ei uke har altså middels stort solcellepanel ladet 3,5 bilbatterier.

Et anlegg som er dimensjonert for langtidsbruk sommer (batteriet blir fulladet hver dag) kan også brukes  høst, vinter og vår, men kortere tid av gangen, f.eks. helg. I løpet av de neste dagene er batteriet igjen fulladet og klart til ny bruk.


Les mer...